lørdag 8. desember 2007

Animasjon og bilethandsaming 3.12.07












Slik ser den dansande figuren min ut!

Eit nyttig kurs på datalabben i dag! Men det går litt fort i svingane for meg. Eg skal bruka juleferien til å trena på å bruka det me lærte i dag. Forhåpentlegvis vil det då gå betre. Då har eg to døtre som kan hjelpa meg, viss eg står fast!

Det er kjekt å få slike kurs, eg ser det er mykje kjekt me kan nytta det til. Både i skulesamanheng og ellers!







torsdag 6. desember 2007

Praksisoppsummering 26.11.07


Dagen starta med ein fin tur, sjølv om veret ikkje var det heilt beste.

Me delte ulike erfaringar, medan me koste oss med dei gode vaflene til Birgit!

Mange hadde erfart det same, som t.d. at det var alltid lurt å ha noko i bakhand. Slik at viss me vart tidlegare ferdige med undervisninga enn me hadde planlagt, hadde me litt ekstra for dei som trong det. For det var vanskeleg å berekna kor lang tid me kom til å bruka.

Dette var ein sosial og kjekk dag!

onsdag 28. november 2007

Praksis på Langeland Skule/Observasjonspraksis


Så var det tilbake på skulebenken etter to veker med praksis.
Det har vore to travle, men kjekke veker. På førehand var eg meir nervøs enn eg hadde trudd.
Eg synest det var "skummelt" å planleggja timar, for det var så mykje å tenkja på. Det skal vera både mål og meining med alt me gjer! Følte i tillegg at eg ikkje hadde/har så mange idear til korleis me kunne undervisa på. Då er det godt å ha ei praksisgruppa å støtta seg til.
Eg har vore vikar i skulen før, så no såg eg kor "sutalaust" det er å koma til ferdig opplegg!
Håpar eg får meir idear etter kvart.
Det som òg var vanskeleg, var å berekna kor lang tid me kom til å bruka på det me hadde planlagt. Det er betre å ha litt for mykje, fann eg ut. Fleire gongar tok eg i bruk gongesongane som Grethe hadde lært oss, viss me hadde litt tid til overs. Elevane likte dei veldig godt!

Kontakten med elevane er det kjekkaste, me får så mykje att!!!

Observasjonspraksis:

Me var 4 dagar i observasjonspraksis. Den eine dagen fekk eg vera med 4. trinn på tur til Fitjar, på SIM. Der lærte me mykje nyttig om boss, eg fekk nok litt dårleg samvit for enkelte ting etterpå.....
Eg observerte ikkje enkelt elevar, men prøvde å finna ut korleis dei organiserte dagane sine.
Sidan dei har eit storklasserom med 46 elevar, var orden og system viktig. Nye ting var gjennomgått i samlingane, då var trinnet delt i 2. Etterpå gjekk dei tilbake til pultane sine og jobba der.
Dette med storklasserom er nok ein nyttig erfaring å ta med seg, men eg trur det er betre å ha 2 klasserom til så mange elevar.
Prøvde å læra med namna til elevane denne veka, men klarte ikkje så mange etter 4 dagar.

torsdag 8. november 2007

Undervisningsplanlegging 05.11.07


Å planleggja ei undervisningsøkt er mykje arbeid. Alt skal vera begrunna.
Kva, kvifor, og korleis er nyttige ord å ha i bakhovudet då.
Den didaktiske relasjonsmodellen, seier at planlegging og undervisning heng saman.

Det er viktig å vera godt førebudd til timane. Men ein god lærar må òg kunna endra på undervisninga undervegs, viss noko ikkje fungerte som det skulle.

Diamantskjemaet til Langeland er oversiktleg, og til god hjelp for oss nybyrjarar.

Viss me klarar å planleggja utifrå MAKVISE prinsippa:

Motivera,
Aktivisera,
Konkretisera,
Variera,
Individualisera,
Samarbeida,
Evaluera,

vil me kanskje få til ei god undervisning.......

Lurer på korleis lærarar klarar å hugsa alt.....
Eg vel å tru at med litt erfaring, går alt så mykje betre?
No er det mange tankar som surrar oppi hovudet mitt.
Håpar ting dett på plass etter kvart!
Revidert 19.04.08:
I fylgje Lyngsnes og Rismark har den didaktiske relasjonsmodellen seks kategoriar. Mål, innhald, læringsaktivitetar, vurdering, rammefaktorar og elevforutsetningar.
Etter å ha vore i praksis har me no fått erfara kor godt hjelpemiddel diamantskjema er for oss nybyrjarar. Det hjelper oss til å få ein oversikt på det meste. Det fyrste me må tenkja på når me skal planleggja ei økt eller ein time, er kva fag og tema ein skal ha. Deretter må me finna ut kva LK06, den generelle delen av læreplanen, og læringsplakaten seier om det emnet. Dei grunnleggjande dugleikane må me heile tida ha i bakhovudet. Så måtte me finna eit opplegg, og prøva å skriva kor lang tid me rekna med kvar ting ville ta. Me erfarte at me alltid måtte ha noko i reserve, for det hendte ofte at elevar vert fortare ferdige enn det me trudde. Det hendte òg at me hadde planlagt for mykje for ein time, slik at me ikkje kom igjennom alt me hadde tenkt. Me måtte ha eit konkret mål for timen. Og så måtte me bestemma om elevane skulle jobba individuelt, eller i grupper. Og eventuelt setja opp gruppeinndelinga på førehand. Variasjon var eit nøkkelord. Elevane vart ofte urolege viss dei skulle sitja lenge med det same. Rammefaktorane spelar òg inn. Det vil seia at me må ta omsyn til t.d. elevtal, utstyr mm. Me fekk vurdering på førehand av opplegget av øvingslærarane. Dei kunne då koma med gode råd og tips. Eg spurte mykje på førehand, for eg likar "å gjera ting rett", og å ha kontroll. Det som var veldig lærerikt var evalueringa og refleksjonane etterpå. Gjekk alt etter planen, evt. kvifor ikkje? Kva ville me ha gjort annaleis ein annan gong? Enkelte ting må berre erfarast.

tirsdag 30. oktober 2007

Oppsummering læringsteoriar 29.10.07


Eg vart litt skuffa over meg sjølv i dag, eg følte at eg lærte mykje då eg såg på dei ulike framføringane. Det virka ikkje slik i dag.....eg følte meg veldig usikker under oppsummeringa.

Håpar at notatane kan hjelpa meg, slik at eg får ein viss oversikt etter kvart.

Det er tungt stoff, så eg treng nok å jobba mykje meir med dette, før det sit som det skal.

Økta på datalaben var nyttig. Eg gjekk heim etterpå for å prøva ut noko av det me lærte. Eg er ein person som treng litt tid, så det gjekk litt fort i svingane i timen.
Øving gjer meister heiter det visst, så no må eg berre halda fram.


Revidert 19.04.08:


Då me fekk utdelt matte/ped. oppgåva, verka ho litt overveldande på meg. Eg er ikkje "ei oppkome" av idear, så det er noko eg treng litt tid på. Valet enda på stasjonsarbeid med multiplikasjon og divisjon som tema. Undersøkingslandskapet me skulle freista å få til, var nok ei medverkande årsak til at eg ikkje heilt visste kva eg skulle gjera. Eg hadde ikkje vore borti undersøkingslandskap før, og følte meg nok litt usikker. Eg syntest nok denne oppgåva tok for mykje fokus i praksisperioden. Det hadde vore nok for meg å berre ha planlagt og hatt ansvar for dei andre timane. Eg var veldig spent og usikker i den praksisperioden, eg trong tid til å verta kjent med både elevar, øvingslærarane og skulen. Eg var veldig nervøs då me skulle utføra stasjonsarbeidet eg hadde planlagt, men ikkje prøvd ut før. Hadde eg hugsa på alt? Tenk viss det og det skjedde? Slike tankar hadde eg i hovudet, men eg overlevde og det gjekk bra! Eg trur eg hadde likt betre å få ei slik oppgåva i praksisperioden etter jul.




onsdag 17. oktober 2007

Læringsteoriar!


No har me kome godt i gong med arbeidet om læringsteoriar.
Det fyrste me gjorde var å fordela det me skulle lesa. Me skulle konsentrera oss om 3 teoretikarar kvar, ein fekk 2.
Etter ein samtale med Birgit på tysdag, måtte me endra litt på det me i utgongspunktet hadde tenkt å presentera.
For å bruka Birgit sine ord er eg no på veg til å få ei gryande forståing for dei ulike læringsteoriane. Det er litt tungt stoff, og mange nye ord å læra. Håpar eg får dei inn etter kvart.
Lærerikt og kjekt å få jobba med dette!

Revidert 23.10.07:

Framføringa
gjekk fint. Eg er mest fornøgd med at me lagde song, sidan ingen andre til no har gjort det!
Kjekt å sjå dei andre framføringane. Det lærte eg mykje av.
Revidert 19.04.08:
I fylgje Birgit er eit pedagogisk grunnsyn den røyndomsoppfattinga , dei kunnskapar, verdiar og haldningar som ligg til grunn for all pedagogisk verksemd. I ei personalgruppa på ein skule vil ein aldri vera 100 % einige om alt, men det er viktig å einast om ein felles "plattform" eller ståstad.
Læringssyn er det synet me har på korleis individet lærer.
Eg trudde me skulle utvikla eit pedagogisk grunnsyn i løpet av studietida. For eg er ikkje heilt sikker på kor er høyrer heime enno. I grunnen er eg litt eining med fleire av desse teoretikarane. Og eg har ikkje funne ein teori som eg støttar 100%.
Belønning og straff høyrer heime i behavioristisk teori. Eg meiner at det må alltid vera litt belønning og straff i skulen. Alt med måte og innanfor visse grenser. I spesialundervisning er dette ein metode som er mykje nytta.
Så er eg litt einig med Piaget og adaptasjonsprosessen:
"Adaptasjonsprosessen består av to hovedprosesser: assimilasjon og akkomodasjon som har til formål å skape likevekt (ekvilibrium). Dette er i seg selv motiverende og fører til læring."
Viss ein elev er veldig interesset i eit tema, vert han automatisk meir ivrig til å læra meir om dette temaet. Eleven er då interessert i å utvida/utvikla det skjemaet han allereie har. Eg synest dette høyrer saman med indre motivasjon. Denne eleven vil då ha ein indre motivasjon, ei indre drivkraft til å læra seg meir på dette området.
Dewey vart kjent for "learning by doing". Mange elevar lærer best ved å få praktisera, og gjera ulike aktivitetar. På fleire område er dette viktig. Konkretisering er ikkje berre viktig i småskulen.
Vygotsky og den proksimale utviklingssona, som er nivået mellom det eleven kan klara åleina, og det eleven kan klara med hjelp frå lærar evt. andre. Her kjem òg Bruner og stillasteorien inn. Me som lærarar skal tilby elevane hjelp slik at dei kan meistra nye oppgåver. Etterkvart som eleven meistrar oppgåvene, skal læraren trekkja seg vekk. Me skal vera der når det er behov for det. Dette er viktig, synest eg.
Er det lov/går det an å vera einig med så mange ulike teoretikarar?
Gruppearbeidet var utfordrande og spanande. Eg følte me vart kasta ut i ei stor oppgåva, som me ikkje var heilt sikre på korleis me skulle løysa. Me kom no i gang, og var stort sett einige om korleis me skulle gjera det. Eg har i alle fall lært at ved å samarbeida kjem ein stort sett i mål!
Og at me lærer av kvarandre.

torsdag 4. oktober 2007

Å leia basisgruppa på læringsarenaen 01.10.07


Denne rolla samanlikar eg med foreldrerollen. I begge rollane treng borna tydelege vaksne. Me skal ha klare grenser, og viss dei vert brotne vert det konsekvensar.

Me skal ha gjensidig respekt, men ikkje slik at borna vert redd den vaksne. Som vaksne er me
rollemodellar, og vert fort gjennomskua av borna viss me ikkje meiner det me seier.

Og visa empati for borna er viktig. Borna kan oppleva ting i heimen som t.d. skilsmisse, noko som kan påverka dei i skulesituasjonen. Mobbing er noko me må ta tak i med ein gong.

Samfunnet vårt i dag er i stadig endring, med tanke på t.d. data. Her må me vera ekstra observante på at borna kan misbruka bruken av SMS, mail og MSN.

Eit lurt tips me fekk var å få foreldra "med seg." På fyrste foreldremøtet om hausten, kunne me be om at foreldra ikkje snakka negativt om verken skulen eller lærarar. Elevane snappar opp nok kritikk frå andre eller gjennom media.

Viss me då i lærarrollen har kontroll på det faglege i tillegg til dette, vil eg tru me vil lukkast.
Dei færraste klarar kanskje alt dette i starten, men mykje vil koma med aukande erfaring.

Eg lærte fleire nye arbeidsmetodar, t.d. bifrost og story line. Dette var gode tips til me skal ut i praksis igjen.

torsdag 13. september 2007

Observasjon 10.09.07


No når me skal ut i praksis, og seinare i læraryrket, er det viktig å vera observerande.
Me må observera kvar einskild elev, elevar i grupper, og omgjevnaden deira.
Utifrå det me observerer kan me få svar på ting me lurer på. Me klarar ikkje å observera alt på ein gong, derfor må me velja ut noko me vil fokusera på.

Me kan bruka ulike observasjonsmetodar t.d. logg, intervju, notat mm. Når me er ferdige med å observera, skal me finna ut kvar observasjonen fortel oss. Då må me vera merksame på at det går an å tolka resultatet ulikt. Me må prøva å unngå feiltolking.

Sjølv kor gode me er/vert til å observera, kan det likevel vera ting me ikkje får med oss.
Eit godt tips me fekk til me skal ut å jobba i skulen var å få elevane til å skriva logg kvar veka om det dei har opplevd på skulen. Då kan me som lærarar kanskje fanga opp ting i loggen deira, som kan ha"gått oss hus forbi".

Revidert 25.09.07:

Artikkelen om persepsjon var interessant den. Om eg lærte noko nytt er eg ikkje sikker på. Mykje av det me observerer går automatisk, me tenkjer ikkje over kvar me eigentleg gjer. Dessutan var det mange vanskelege ord i artikkelen, som gjer at eg "dett litt av lasset" innimellom.

Revidert 02.04.08:

Forventningane mine til observasjonspraksis er store. Eg gler meg, det er kjekt å få verta kjent med nye elevar. Sidan me ikkje skal ha noko ansvar no, kjem eg nok ikkje til å kvi meg. Det vert nok meir "skummelt" dei neste 2 vekene.
Det vert mykje å setja seg inn i, kva rutinar dei har og korleis dei gjer ulike ting. Eg er glad eg har vore litt vikar i skulen, slik at eg ikkje er heilt fersk.
Det vert spanande å verta kjent med øvingslærarane òg, dei skal me jo samarbeida med mykje dette året!
Å observera i skulen er svært viktig. Observasjon av elevane kan gje oss mykje nyttig informasjon. Korleis tenkjer dei? Kva gjer dei i ulike situasjonar? osv...Viss ein lærarar observerer noko som ikkje er bra, må han bry seg og gripa inn om det er nødvendig.

torsdag 6. september 2007

Læraren sitt mandat og mange oppgåver 05.09.07


I dag kunne me få panikk med tanke på kor mange oppgåver ein lærar har. Dei fleste oppgåvene visste eg om frå før. Eg vel å tenkja at me lærer etterkvart, dess meir erfaring/praksis me får. Å spørja andre meir erfarne lærarar om hjelp, kan me læra mykje av i starten, vil eg tru.
Ei av dei viktigaste oppgåvene til ein lærar, er å BRY seg. Bry seg om alle elevane. Bry seg om dei svake elevane, med å laga eige opplegg som dei kan klara. Bry seg om dei fagleg sterke elevane som treng meir utfordringar. Dette er nok tidkrevjande, og ikkje alltid like lett, men det bør vera eit mål.
Læraryrket er krevande, men tenk på kor mykje me får att! Å verta kjende med så mange ulike elevar! Det veg nok opp for dei vanskelege oppgåvene, trur eg.
Ei av dei vanskelegaste oppgåvene til ein lærar må vera plikta å melda i frå om mistanke om omsorgssvikt. Håpar eg kjem sjeldan borti slike tilfelle, men det er nok ikkje reellt å tru at me aldri vil møta denne problemstillinga.
Eit spørsmål eg sit att med er kva me gjer i ein situasjon der skulen meiner ein elev har fagleg problem, medan heimen seier det motsette. Kan me som lærarar ikkje gjera noko for denne eleven då?
Lærarar må òg fylgja oppl.lova og læreplanar. Læreplanen er eit godt hjelpemiddel når me skal planleggja undervisninga. Den finn me det elevane skal læra i kvart klassetrinn. Det er eit godt utgongspunkt.
Eg lærte mykje nytt i det å verta ein god nettjeger. Det var mange nyttige tips å ta med seg.
Det skal eg prøva å bruka framover.
Eg har ikkje fått lese alle lenkjene som vart anbefalt enno, men eg har planar om å gjera det.

tirsdag 28. august 2007

Ei lærarinne eg hugsar godt!


Liv var lærarinna mi i frå 1. klasse til og med 6. klasse.
Ho hadde ei anna dialekt enn oss. Eg kan hugsa at ho ikkje klarte å "skarra" på bokstaven r, slik som me gjer.
Ho hadde på seg bukser med påsydde lommer framme, og med sleng. Dei hadde ho sydd sjølv. Mannen hennar Asbjørn, som òg var lærar på skulen, brukte òg desse heimesydde buksene.
Liv var flink til å læra i frå seg, og ho fann på mange kjekke ting som t.d. tavleleiken.
Spesielt godt likte eg ein konkurranse ho hadde med oss i gongetabellen: To elevar stod framme, og det var om å gjera å vera snarast med å seia rett svar på den gongen ho sa. Den som svara raskast, vart ståande, den andre måtte gje plassen sin til neste elev.
Sidan me hadde Liv i 6 år, var me nok litt lei av ho (kvarandre?) det siste året. Etter at me hadde byrja på ungdomsskulen vart det fort gløymt. Eg og to venninner gjekk til og med på besøk til Liv på fødselsdagen hennar etterpå. Så eit visst inntrykk har ho nok gjort!

mandag 27. august 2007

Pedagogikk 27.08.07


I ped.timane i dag vart det snakka om kommunikasjon, om kor viktig det er. Eg har aldri tenkt over kor mykje kroppsspråket vårt eigentleg betyr. No når me skal snart ut i praksis, er det svært viktig at me ikkje seier ein ting, og røper med kroppsspråket vårt at me ikkje meiner det me seier.Elevane ville ha oppdaga det med ein gong. All kommunikasjon vert tolka, så det kan lett verta misforståingar viss me ikkje får fram den bodskapen me ynskjer. Som lærarar er det òg svært viktig å beherska seg. (Sjølv om ein har ein dårleg dag, og har lyst til å eksplodera.)

Læraren vår Birgit gjer timane kjekke og interessante. Ho kjem med mange døme som gjer at me forstår/kjenner oss att.

I siste del av dagen skulle me mima. Då fekk me merka at det er ikkje lett når me BERRE skal uttrykkja oss med kroppsspråket. Det er alltid kjekt å få leika litt!

Me slutta av i praksisgruppene, der me skulle finna 10 køyrereglar for arbeidet vårt, som skal leverast inn i slutten av veka.

Redigert 02.04.08:

Samarbeid og kommunikasjon er utruleg viktig for lærarar. Både når det gjeld samarbeid mellom elev/lærar og lærar/foreldre og kollegaer. Viss ein som lærar ikkje har god kontakt med elevane, kan ein ikkje gje dei den hjelpa dei har krav på å få. Det er viktig å sjå den enkelte eleven.
Kontakten med foreldra er òg viktig, det er foreldra som har hovudansvaret for oppsedinga. Me som lærarar skal hjelpa til. Då er det til eleven sitt beste at det samarbeidet fungerar godt.

I dag er det vanleg med teamarbeid i skulen. Lærarar på same trinn samarbeidar om vekeplanar, lekseplanar mm.. Viss dette samarbeidet ikkje fungerar slik det skal, merkar både elevane og andre kollegaer dette.
Fordelen med teamarbeid er at det er fleire som kjem med idear til korleis undervisninga kan vera. Og at ein er fleire vaksne viss ein skal på turar o.l.. Ein har òg alltid nokon å spørja om råd, og nokon å diskutera ulike ting med.

onsdag 22. august 2007

Pedagogikk


Det vert spanande å læra pedagogikk.
Eg veit nok ikkje heilt kva faget går ut på enno.
Men eg trur at ikkje all teori kan nyttast i praksis.
Det er iallefall min erfaring som trebarnsmor!!!!!

Redigert 02.04.08:

Oppstarten har vore heilt grei, ikkje for travel iallefall. Eg samanliknar meg med ei som går på førskulelærar. Dei har "stupt inn" i oppgåver og innleveringar, medan me heller har fått ein mjuk start.
Blogging er heilt nytt for meg, kan det ha noko med alderen min å gjera tru? Det høyrest ut til å vera ein betre og meir lærerik måte å ha pedagogikk på. Då får me jobba meir jamnt og trutt med faget kanskje. Det er iallefall godt å sleppa ein eksamen til våren!

søndag 19. august 2007

Presentasjon av Anna Kristin

Eg heiter Anna Kristin Flornes, er 40 år, gift og har 3 barn. Eg bur på Tysnes, nærmare bestemt Uggdal. Eg er fødd og oppvaksen på Lofthus, men har budd på Tysnes i 19 år.
Har jobba i bank. Etter å ha vore heima med barna i 13 år, byrja eg i ein vaskejobb.
I tillegg var eg då vikar i skulen, noko eg likte svært godt. Og det er grunnen til at eg er her.

KVIFOR LÆRAR?

Eg har lyst til å jobba med barn og ungdommar.
Eg likar varierte arbeidsdagar. Læraryrket er krevande, men du får mykje att

KVIFOR HSH?

Eg har aldri sett på meg sjølv som ein heiltidsstudent. Var på nettet og undersøkte om det var råd å ta desentralisert lærarutdanning i nærleiken av heimstaden min. Då måtte eg evt. til Sogndal på samlingar, så det vart for langt.
Derfor fann eg ut at det beste alternatvet var å pendla til Stord og HSH.
"Sparket bak" til å søkja HSH fekk eg etter å ha jobba på kontor det siste året.
Det kunne eg ikkje tenkja meg å gjera resten av livet, det var altfor einsidig.
Så no er eg her, og eg likar meg veldig godt, og håpar at eg klarar å fullføra!